Ansattes helse, godtgjørelser, rettigheter m.m.

Dette er en oversikt over de viktigste reglene som gjelder på området. For grundigere opplysninger vises til litteraturoversikten i kap 12 og viktige tall under.

Hovedregel: Arbeidstakeren skal ha 100 % dekning av inntektsgrunnlaget ved sykdom. Ved delvis uførhet reduseres sykepengene tilsvarende.

Maks.beløp: Likevel kan arbeidstakeren ikke kreve å få utbetalt mer sykepenger enn 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Størrelse: Hovedregelen er at sykepengegrunnlaget beregnes til de 4 siste uker før arbeidsuførheten inntrådte. Her er gjort en rekke unntak. For nærmere orientering vises til folketrygdlovens §§ 3-4. Ved full arbeidsuførhet skal 100 % av sykepengegrunnlaget utbetales.

Arbeidsgiverperiode De første 16 dagene under arbeidsuførheten skal arbeidsgiverennormalt betale sykepengene. Etter dette overtar trygdekontoret i bostedskommunen ansvaret for utbetalingen av sykepengene. Ved kronisk sykdom og tidvis friskmeldelse av arbeidstakeren starter en ny arbeidsgiverperiode hver gang arbeidstakeren blir sykemeldt. Arbeidstakerens lege kan kanskje være behjelpelig med å avklare denne situasjonen. Ved kronisk sykdom kan trygdekontoret etter søknad unnta arbeidsgiver fra pliken til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Arbeidstakers plikter  Arbeidstakeren må ha vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst 2 uker for å få sykepenger fra denne. Arbeidstakeren må også ha gitt melding om at fraværet skyldes sykdom første fraværsdag. Slik melding gis som egenmelding eller sykemelding fra lege. Arbeidstaker har kun rett til sykepenger fra den dag melding er gitt.

Sykdom under ferie: Her gjelder spesielle regler, se folketrygdlovens § 15.7

Egenmelding: Bare arbeidstaker som har vært ansatt hos arbeidsgiver i minst 2 måneder, kan nytte egenmelding. Egenmelding kan gis for 3 dager om gangen. Ved sykdom dagen før og dagen etter arbeidsfrie dager skal de arbeidsfrie dagene regnes med i antall sykdomsdager. Hvis fraværet varer i mer enn 3 dager, kan arbeidsgiver kreve legeerklæring. Hvis denne ikke kan fremvises, taper arbeidstakeren rett til sykepenger. Egenmelding kan gis skriftlig eller muntlig, etter arbeidstakers ønske. Arbeidsgiver kan likevel kreve skriftlig melding når arbeidstakeren er tilbake i arbeid. Arbeidsgiveren kan kreve legeerklæring for fremtiden, når arbeidstaker har levert 4 egenmeldinger eller mer i løpet av en 12-måneders periode. Hvis arbeidsgiveren har grunn til å tro at fraværet ikke skyldes sykdom, kan legeerklæring kreves fremlagt ved færre enn 4 egenmeldinger. Ved fratakelse av retten til egenmelding skal denne beslutningen vurderes på nytt etter 6 måneder.

Melding til trygdekontoret: Når arbeidsgiverperioden er over, skal arbeidsgiver sende en utfylt fastsatt blankett til trygdekontoret i arbeidstakerens bostedskommune. Her skal det også gis opplysninger om krav om refusjon hvis arbeidsgiver har fortsatt utbetaling utover arbeidsgiverperioden.

Skatt/avgift: Når arbeidsgiver står for sykepengeutbetaling, skal arbeidsgiver- avgift betales og forskuddsskatt trekkes på samme måte som ved ordinær lønnsutbetaling.

Permisjon: Gravid arbeidstaker har rett til permisjon i 42 uker med full lønn eller 52 uker med 80% lønn. Dette er valgfritt. Fødselspengene utgjør samlet like stort beløp uansett hvilket alternativ man velger. Faren har rett til permisjon i 4 uker. I tillegg kan foreldre kreve permisjon under barnets første leveår. Dette har imidlertid ingen sammenheng med utbetaling av fødselspenger.

Fødselspenger: Ytes i sin helhet av trygdekontoret, men kan utbetales av arbeidsgiver mot senere refusjon. Ved vanlig sykemelding skal imidlertid arbeidsgiver betale sykepenger for de første 14 dager som normalt. Fødselspenger ytes med samme beløp som sykepenger (for alle dager med unntak av lørdager og søndager) i en periode på 210 dager (fødselspengeperioden). Permisjonen kan forlenges til 260 dager hvis det tas ut fødselspenger med 80 % av full sats.

Fødselspenger ytes med i alt maks 6 x Grunnbeløpet. Moren har også rett til ytterligere 10 dagers permisjon med lønn (12 dager m/80% lønn) før fødselen. De samme regler gjelder i store trekk også adopsjon.

Fra 1. januar 1994 gjelder nye regler om uttak av fødselspenger kombinert med deltidsarbeid, den såkalte tidskontoordningen. Opplysninger om denne ordningen får du ved å kontakte trygdekontoret.

Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til permisjon i 10 dager pr. kalenderår når barnet eller barna er syke ( 15 dager ved 3 barn eller flere barn ). Dette gjelder også ved nødvendig tilsyn av barnet / barna når barnepasser er syk. Det gjelder de samme regler for sykepenger her som når arbeidstakeren selv er syk. Arbeidstaker som er alene om omsorgen, har rett til 20 dagers permisjon ( 30 dager ved 3 eller flere barn). Ved kronisk syke eller funksjonshemmede barn: Se Arbeidsmiljøloven § 33a., se også :www.arbeidstilsynet.no

Oppsigelsesfrister, se under. Ved oppsigelse av medarbeider er det svært viktig at dette foregår på en korrekt måte. Arbeidsmiljøloven setter klare krav til form, angivelse og innhold i en oppsigelse. For å unngå problemer siden, og for å ta hensyn til den som mister sitt levebrød, bør du huske følgende:

* Oppsigelsen skal skje skriftlig.
* Oppsigelsen skal leveres personlig til arbeidstaker eller sendes rekommandert til arbeidstakerens adresse.
* I oppsigelsen skal du oppgi at arbeidstakeren har rett til å kreve forhandling og reise søksmål etter §61 i arbeidsmiljøloven. Hvis arbeidstakeren vil gjøre gjeldende at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet, må han i så fall skriftlig underette arbeidsgiveren om dette, senest innen to uker etter at oppsigelsen er mottatt. Hvis forhandlinger ikke blir holdt eller tvisten ikke løst ved forhandlinger, kan arbeidstaker innen 8 uker fra oppsigelsen fant sted eller innen 8 uker etter forhandlingenes avslutning reise søksmål.
* Arbeidstaker har rett til å få vite hvilke omstendigheter som påberopes som grunn for oppsigelsen hvis han krever det. (Punktene over er bare et utdrag av bestemmelsene i arbeidsmiljølovens paragrafer 57 og 61.)

Kontakt for sikkerhets skyld advokat for å få bedre kjennskap til bestemmelsene på området. De viktigste omstendighetene i en oppsigelsessak er sannsynligvis hvilke regler som gjelder for saklig/usaklig oppsigelse.

Ved hel permittering skal arbeidsgiver betale lønn de første 3 ordinære arbeidsdager av permitteringen. Ved delvis permittering blir arbeidsgiverperioden noe lengre. De neste 12 uker vil arbeidstager ha krav på trygd. Etter 12 uker må oppsigelse eller fortsatt arbeid inntreffe. Fra 1/1-94 er perioden uten lønnsplikt for arbeidsgiver utvidet til 52 uker innenfor en periode på 18 måneder. Arbeidsgiver kan kreve å få refundert kostnadene for fravær utover arbeidsgiverperioden. Permittering er mer komplisert enn det kan synes her. Hvis du må permittere bør du lese mer omfattende faglitteratur, studere loven eller kontakte en advokat.

Arbeidsmiljølovens §55 har en viktig bestemmelse som fastslår at fradrag i ansattes lønn ikke kan gjøres med unntak av når det er hjemlet i lov. Dette innebærer f.eks. at det er fullt lovlig å trekke skatt og påleggstrekk. Hvis trekk ikke er lovhjemlet, må du som hovedregel innhente skriftlig tillatelse fra arbeidstaker for å trekke vedkommende i lønn. Dette innebærer f.eks. at du ikke kan trekke noen i lønn fordi de tidligere har fått utbetalt for meget i lønn. Dessuten sier den samme paragrafen at lønnstrekk skal begrenses til den del av lønnen som overstiger det arbeidstakeren med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand. Sammen med forskuddstrekk skal påleggstrekk i alminnelighet ikke overstige 60 % av lønnen